Å høre ordene, maidager er i seg selv en glede, festmåned nr.1
Porten til sommeren, russetid, frigjøringsdag, pinsehelg, konfirmasjon og selveste 17. mai! Starten på årets bryllupssesong, det er nok å ta av og godt å være blomsterdekoratør i disse dager. Gjøremålene er mange, anledningene er både store og små, privat som offentlig.
Det som engang var en god dag for alle, kunne samtidig være vanskelig for mange den 8. mai. Gleden over frigjøringen, men også sorgen over store personlige tap. Krig koster. Aftenposten lørdag 5.mai har en artikkel om Else Heimstad, enken etter Leif Heimstad. De to som fikk satt konvoibyen opp og stå. Selvsagt med hjelp, men det var deres arbeid som ga resultater. Historien til Else og Leif er stor, varm, komplisert og uforståelig for oss som ikke har vært involvert. Da er det deilig å forstå hva jeg driver med. Mitt ønske er jo nettopp at blomster skal spre glede, varme og som nå annerkjennelse av et arbeide som satte andre i lyset, mens følelsen av å sette sine egne i skyggen. Jeg vet jo at barna er stolte av sine foreldres utrettelige arbeid. Vi kan lese i Aftenposten at Else kjenner det annerledes i en alder av respektable 93 år. Historien ligger på nett for deg som er abonnent, dere andre får kjøpe den på Aftenpostens nettside.
Marikåpe og stemorsblomster er deilig miks på Festbordet i mai.
Det er en lettelse i å vite hva en skal gjøre.
Å lese historien, minnet meg på nettopp deres innsats som jeg kjente så godt. Nå er det Else som er den eneste gjenlevende av det som var den opprinnelige konvoibyen. Det var Elses tur til å få blomster, de ble godt mottatt og utmerket utført av en kollega i Risør med løfte om at de måtte være like pene når Kronprinsparet skulle gjeste dem tirsdagen etter. Av og til må man sende blomster. Da er floragrammet godt å ha om du ikke er kjent på stedet. Dette hjelper Interflora oss med.
Jeg forteller dette fordi jeg vet mer en det aftenpostens gode reportasje kunne romme. Det er bare et tiår siden Elses liste over de som måtte huskes, med blomster og jubileer var lang. Jeg fikk være hennes leverandør i Oslo-området, jeg røper kanskje for mye om et kundeforhold men tør å dele, siden Else selv er så åpen om alt med konvoibyen.
Hun var så nøye på at det måtte være bra, det var hjelpere som skulle takkes og det år etter år. Hun brukte blomster på samme måte som oss andre, hun ville at blomstergleden skulle nå frem og bære i seg det viktigste av alt: Forståelsen av takknemlighet! Vi har nok en og annen blomst vi burde sendt, vi også.
Herlig mai bukett, denne får du over hele landet via Interflora. Det blir laget så nær som mulig, er det endringer så er stemningen uansett ivaretatt
Her er en hvit krans som også er perfekt til formålet. Nationalbåndet gjør mye, litt blått og rødt i tillegg til de hvite blomstene vil gjøre alt.
Er det noe jeg har sans for, så er det kransepåleggelse. I mai er det to viktige dager for nettopp dette, 8 og 17 mai. Det gir oss anledning til å minnes viktige hendelser i Norges historien. Det er vår nære fortid,
1814 på Eidsvoll og 1945 Frigjøringsdagen. Det er verdt å flagge for og det på alle landes flaggstenger. Min «syssel» 17 mai er nettopp å følge kransepåleggingen hele runden rund. På den måten har jeg blitt kjent med flere personer, foruten Henrik Wergeland. Norgeshistorien er stappfull av banebrytende kvinner og menn.
Mai har det hele. Dager som vi husker livet gjennom.
Er det en gang du skal bruke blomster i flaggfargene, så er det nettopp 8. og 17. mai. De andre dagene gjør du som du lyster. Blomster farger hverdagen og festdager med varme og særpreg. Nyt mai dagene og husk den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.
Mvh Finn