Jeg har gjennomlevet noen juler nå
Selv om du står midt i ditt eget jule-kaos, er julefreden ikke langt unna. Har du unngått stresset, er du i en egen klasse. Det er bare å ta av seg hatten. Vi andre får bare kjøre på, mål i sikte. Selvfølgelig går det helt bra, løse tråder samles «siste liten» gjøres unna, vi trekker pusten på et eller annet tidspunkt og senker skuldrene. I år er jo julaften på en søndag, det pleier å være en bra dag for den 24. Desember. Det har en sjarm, jeg velger å se det sånn. Det er lett å tenke at alt var bedre før.
Tradisjon er ordet!
Det står to geiter på bordet med «Bedemannslys» i ryggen, eller er det griser? Jeg har et par av hver og de er eldre en meg, de henger med fra en annen tid, nå er de i vår tid. De overlever ikke på grunn av utseende eller anvendelighet. De overlever bare i kraft av å ha vært med så lenge. Tradisjonen er ordet!
For noen minner «juleløyer» og «julehaloier»
I vår familie, og da mener jeg hele pappas familie. Julen var en stor del av levebrødet. Blomsterbutikken og gartneriet henter store deler av inntekten nettopp da. Vi snakket ikke om pengene, men om blomstene. Hvordan julebegoniaen (julegleden) sto seg i år. Alt dreiet seg om blomster. Dyrking, salg, levering, utvalg, temperatur ute som inne i drivhusene. Dagene ble strukket i begge ender. Utsendingen begynte den 22. fra butikk og gartneriet leverte blomster helt inn i julen. Det var sjeldent vi satte oss til bords før kl. 19.
Vi var stort sett rundt 20 personer til bords julen igjennom. Alle skulle med, uenigheter ble lagt til side, ofte for godt. Et godt måltid kunne løse gamle konflikter. For mye drikke kunne produsere nye. Onkel Øystein var julenisse. Alltid. Det kunne dra ut. De voksne skulle ha sin julemiddag først. Det ble både spist og drukket for å si det sånn. Og sunget, julen vår var preget av Sverige, farmors land. Vi gikk rundt treet, selvsagt. Nissen kom av og til litt sliten stakkar, så langt som han hadde gått!! Pakkene fikk god plass i et dynetrekk. Klokken kunne fort bli 21. og 22. før pakkene kom ut av sekken. Det var en øvelse i seg selv å være barn. Og en prøvelse å være voksen vil jeg tro. For noen minner «juleløyer» og «julehaloi». Det var det julen igjennom om med gjester fra inn og utland.
Deilig mix av tulipaner i røde toner.Tulipaner til jul? Jaaaaaaaaaa !!!!!
Jeg omfavner julen i dag som den gang
Julefargen RØD ser ut til å trumfe trenden i år. Endelig!!
Julen brettet seg langt inn på nyåret. Gledene stod i kø. Avbrekket fra hverdagen og det som var kjøpt inn til jul skulle brukes til jul. Det var et markant skille på hverdag og fest. Julen var kjærkommen og så overdådig nettopp fordi hverdagene var nøkterne og nettopp ja, helt hverdagslig. Jeg klarer ikke helt å beskrive hverdagene nettopp, for rutinene var sterke og gjentagelsen stor. Arbeidsdagene lange. Jeg omfavner julen i dag som den gang, og blomster spiller hovedrollen også i dag. På en litt annen måte. Takk for at du hang med når jeg ble revet med av meg selv til nær fortid.
Må julefreden nå deg. Finn.