Kjært barn har mange navn sies det, og Sankthans er intet unntak; Sankthans, Sankt Hans, Jonsok eller Johannesvake. Dagen faller på den 24. juni hvert år, og feires 23. Juni, på selveste Sankthansaften. Over hele Norge feires det med store, kraftige bål – og selvfølgelig godt selskap – men hva er egentlig Sankthans?
Sankthans har sine røtter langt tilbake i tid til døperen Johannes. Det begynte som en feiring av hans fødselsdag, men i dag er det nok ytterst få som har døperen Johannes i tankene på Sankthans. Feiringen har vokst til å bli en unik og mer folkelig enn religiøs tradisjon som knyttes til midtsommer og sommersolverv.
Tidene endrer seg stadig, og selv om Sankthans ikke lenger er en helligdag i Norge, feires den fortsatt i en eller annen grad av de aller fleste. Noen tenner store bål, mange reiser ut i båt og for enkelte er det alt fra dans til rømmegrøt, blomsterkranser, grilling og fyrverkeri
Her er midtsommer kranser tenkt som bord pynt. Bringebær ris, fjorårets skudd (de som blomstrer) holder godt og kan brukes begge veier. Bladene er sølvgrå på »vrangen ” Det ser sobert ut. Markblomster plukkes i skyggen, eller morgen/kveld, settes kjølig, renses, snittes og settes i rent vann. Kjølig er tingen.
Det er lov å tynne litt i blomsterkasser også. De holder forbausende lenge uten at du gjør noe spesielt annet en å holde buketten i skyggen, sett kjølig om natten. Sorte avskårende petunia er min favoritt
Sankthansmat
I våre dager er det mest all slags grillmat som er Sankthans mat, og for mange er det viktig med norske jordbær. Ellers er det rømmegrøten, og godsaker som for eksempel lefse med smør og sukker som er den tradisjonelle Sankthans maten.
Sankthansbålet
Mer enn noe annet er det vel bålet som er det viktigste symbolet på Midtsommer i Norge. Det brennes store bål i hele landet, og særlig mange er det langs kysten. Å brenne bål sankthansaften var opprinnelig en skikk som skulle beskytte menneskene mot onde makter. Ilden lignet sola og skulle forsterke solens kraft, folk danset gjerne rundt bålet.
Bålet skulle helst tennes på gammeldags vis ved å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en pinne i et hull med knusk.
En kunne bruke brennglass hvis det var sol. Ilden som oppsto ble kalt for nødild eller vrield, og den skulle ha magiske egenskaper. Noen plasserte en filledokke på toppen av bålet. Dukken symboliserte det gamle som folk ønsket å kvitte seg med. I Danmark er det vanlig å plassere en heksedukke på bålene. Det var viktig å beskytte seg mot hekser denne dagen for det var ikke bare mennesker som feiret. St. Hans-natten var nemlig en av heksenes viktigste høytider. Mange steder ellers i Europa ble disse bålene forbudt da kristendommen ble innført, da bålene ble sett på som hedenske. Sankthansbål ble blant annet forbudt i Sverige, og det er nok en forklaring på at maistangen er så viktig når svenskene feirer midtsommeraften.
Adekvat så liker jeg miksen av vill og foredlede blomster og strå godt også til store anledninger som her, bryllup.
Barn kledd opp som brudepar
Barnebryllup er en tradisjon mest kjent på Vestlandet, og var mest i bruk på 1800-tallet, men kan være av enda eldre dato. Det gikk ut på att barn ble kledd opp som brudepar mens andre barn fikk blomsterkranser i håret. Deretter gikk man fra hus til hus før det var vielse i skogen etterfulgt av fest med god mat og leker. Nå om dagen skjer det av og til at enkelte friluftsmuseer arrangerer dette. Barnebryllupene var symbolske og skulle representere og livskraft og nytt liv.
St. Hans er minnedagen for døperen Johannes sin fødsel.
Dagen feires nøyaktig seks måneder før jul. Tidligere var liturgisk farge denne dagen rød i og med at Johannes led martyrdøden. Det er imidlertid slik at det er døperens oppgaver som forløper for Kristus som skal feires. Derfor er fargen de senere år endret til hvit, tegnet for glede og fest. Johannes festdag ble lagt til den dagen folk mente at det var sommersolverv. Dette gjorde kirken, som den hadde for vane å gjøre for å fordrive en gammel hedensk fest.
Mange gamle skikker
Ilden er sentral på Sankthansaften og mange skikker hadde med bålet å gjøre. Det var for eksempel vanlig både å hoppe igjennom bålet og og å trille et brennende hjul nedover en bakke. Mange steder brant folk en gammel båt på bålet.
7 slag ville slag av blomster kan legges under hode pute St Hans natt. Han du drømmer om vil du ende opp med. Det virker sikkert på alle kjønn i vår tid verd å prøve. Du får den du får.
Kraftfull natt og blomster under hodeputen
Som andre viktige merkedager hadde Jonsoknatta en sterk kraft. Andre netter som var med forbundet med sterke krefter var Julenatt, Nyttårsnatt og Allehelgensnatt.
Det var vanlig å samle inn legeurter på Sankthansnatten. Hvis en ung jente plukket syv eller ni forksjellige urter denne natten, som hun så la under hodeputen ville hun drømme om sin tilkommende.
Vannet hadde også spesiell kraft på Sankthansaften. Dugg du samlet denne natten kunne virke mot øyelidelser og annet og hellige kilder hadde ekstra sterk kraft. Syke mennesker reiste til slike kilder for å drikke vann hele natten. En slik helbredende kilde i Borre i Vestfold ble besøkt til langt opp på 1800-tallet.
Blomsterkranser
Mange fletter fortsatt blomsterkranser som de har i håret på Sankthansaften. Denne skikken har kanskje sine røtter i en skikk som kaltes å vekke åkeren. Kona på gården gikk denne kvelden rundt i åkeren og plukket kornstrå og markblomster som hun flettet til en krans. Men kona gikk sakte rundt og flettet blomster sang hun en sang som skulle vekke åkeren.
Midtsommeraften i Sverige
I våre dager er den svenske feiringen av midtsommer større enn den norske. Midtsommeraften er neste å regne som svenskenes svar på 17. mai. Når svenskene firer midtsommer varierer siden feiringen er lagt til første lørdag etter sommersolverv.
Maistangen
Sentralt i feiringen i vårt naboland står maistangen, som er et symbol på treet. Stangen blir pyntet med løv og kranser og folk danser rundt den for å forsterke den fornyende kraften.
Det er kanskje litt merkelig med en maistang i juni. Det kommer av at skikken med maistang var vanlig nedover i Europa også, men i sydligere strøk ble det feiret maifest 1. mai. I Norden tok vi opp skikken men praktiserte den altså til Sankthans.
Kilde Aktiv oslo
Lavendel og Eføy. To av mine favoritter som brukes sommeren igjennom.
Lavendel trives i tørr grus. Jeg tok å grov en renne i grusen, la sekker med jord i renna. Jordsekkene skar jeg tre hull i slik at eføy kunne plantes. Jeg skar små revner i sekken slik at det ble naturlig drenering, grusen hjalp meg der. Så plantet jeg lavendel på siden av mitt gjerde. Den fant veien til naboen av seg selv. Eføy krever vann, lavendel sol og her får begge det de liker. Fint ble det også.
God St Hans til alle